no image

Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg (1779 - 1840)

Privacy Level: Open (White)
Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg
Born in Montpellier, Frankreichmap
Ancestors ancestors
Husband of — married [date unknown] [location unknown]
Descendants descendants
Died in Kreisfreie Stadt Wiesbaden, Hessen, Deutschlandmap
Profile last modified | Created 28 Nov 2011
This page has been accessed 396 times.

Contents

Biography

Birth

Date: 21 SEP 1779
Place: Montpellier, Frankreich

Death

Date: 27 AUG 1840
Place: Kreisfreie Stadt Wiesbaden, Hessen, Deutschland

Burial

Place: Wedelske gravkapell ved Sem kirke / Tønsberg

Baptism

Date: 3 JUN 1778
Place: Hof og Slotskirken, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark

Title

Title: Lensgreve, statsråd og stattholder

Occupation

Occupation: Lensgreve, statsråd og stattholder

Note

Note:

Grev Herman Wedel Jarlsberg var noe så sjeldent i norsk politisk liv som en ekte europeisk aristokrat, et utgangspunkt som er med på å forklare både hans triumfer og hans nederlag. Han var beundretav sine tilhengere for sin naturlige autoritet og besluttsomhet, mens hans motstandere opplevde ham som nedlatende og forfengelig. Også ettertidens historikere har vært delt i sine oppfatninger, med Yngvar Nielsens heroiserende biografi som et ytterpunkt. Men de fleste har som Jens Arup Seip sett på Wedel som en av de største norske statsmenn. Likevel stod det nesten alltid strid om hans politikk.

&nbsp

Da Wedels eldre bror døde 1787, ble gutten nærmeste arving til Jarlsberg grevskap etter faren, som var dansk-norsk diplomat. Det meste av oppveksten tilbrakte den unge Wedel utenlands, og på grevesetet Jarlsberg oppholdt familien seg bare vinteren 1783–84 og 1788–89. Wedel kom ikke tilbake til Norge før 1806, da han ble utnevnt til amtmann i Buskerud og ansvarlig for omleggingen av fattigvesenet i Kongsberg. Han snakket engelsk, tysk og fransk flytende, men norsk som han hadde lært gjennom sin mor, talte han alltid med litt aksent.

&nbsp

Den aristokratiske oppdragelse stod i kontrast til livet i familien, som faren tyranniserte med hysteriske raserianfall. Foreldrene ble separert 1797, og 1799 flyktet Wedel sammen med sin bror Ferdinand fra faren i London til moren i Danmark. Han studerte ved universitetet i København, ble cand.jur. 1801, kom deretter i huset til finansministeren grev Schimmelmann som privatsekretær og ble 1803 utnevnt til sekretær i Finanskommisjonen og assessor i Finanskassedireksjonen. Han utviklet også et svermeri for sitt fjerne fedreland og interesse for politisk tenkning. Det skulle siden gå rykter om påvirkning fra demokratisme og jakobinisme, uten at dette kan belegges. Men den unge Wedel tilhørte utvilsomt dem som ønsket å reformere staten og avvikle eneveldets despotiske styreform.

&nbsp

Da Danmark-Norge havnet i krig med Storbritannia og Sverige, fikk Wedel mulighet til å spille ut sine kort. Han giftet seg 1807 med Karen Anker, datter til Peder Anker på Bogstad. I svigerfaren fant Wedel en mann han fritt kunne dele sine politiske visjoner med, bl.a. tanken om en politisk union med Sverige, som langt fra var fremmed for handelspatrisierne på Østlandet. Av regjeringskommisjonen for Norge ble han satt til å skaffe folket kornforsyninger og næringslivet lån, en oppgave han tok ansvar for med noen dristige sjøreiser til Göteborg og Jylland. Wedel førte også et frivillig jegerkorps i felten mot svenskene 1808, men det kom ikke i kamp.

&nbsp

Nødsårene 1807–09 skapte misnøye med både krigen og kongens politikk, men det var det svenske nederlaget mot Russland og avsettelsen av Gustav 4 Adolf 1809 som gav Wedels politiske planer en sjanse. Januar 1809 var han blitt medlem av regjeringskommisjonen og støttet iherdig opp om dens ønsker om en friere stilling. Samtidig tok han i hemmelighet kontakt med svenske statsmenn om en forening av Norge og Sverige. Frederik 6 hadde håpet å samle alle tre riker under sitt septer, men satte selv bom for planen gjennom utaktiske manøvrer. Wedel foretrakk en løsning der regjeringskommisjonens populære leder, prins Christian August, ble svensk tronfølger og trakk Norge med seg inn i en union. Hans konspiratoriske forbindelser med Georg Adlersparre og Baltzar von Platen var selvsagt forræderi mot den troskap Wedel som embetsmann skyldte kongen, men han fant ingen åpne muligheter for å agitere for sine synspunkter. Han stod imidlertid fast påat norsk løsrivelse måtte skje innenfra og uten svensk militær intervensjon, og at Norge innenfor en ny union måtte sikres egen konstitusjon med rett til å bestemme over lover og beskatning. Med seg i konspirasjonen hadde han Peder Anker og Marcus Gjøe Rosenkrantz, og det svirret rykter om flere. Likevel er det tvilsomt om unionsplanene hadde særlig støtte ut over noen snevre elitegrupper i og rundt Christiania. Christian August var kjent med ryktene, men aldri involvert og dessuten helt avvisende til å gå åpent ut mot sin konge. Frederik 6 manglet håndfaste bevis mot Wedel, men ble holdt informert av agenter.

&nbsp

Wedel hadde stor andel i opprettelsen av Det Kongelige Selskab for Norges Vel 1809. Selskapet bidrog faktisk til å dempe den nasjonale misnøye. De verste handelsproblemene forsvant med lisensfarten (som lot norske skip fortsette å transportere gods til og fra Storbritannia til tross for krigstilstanden), og situasjonen stabiliserte seg da Friedrich av Hessen trådte inn som kommanderende general i det sønnafjelske Norge og formann i regjeringskommisjonen. Etter fredsavtalen med Sverige desember 1809 reduserte kommisjonen sitt virke, og høsten 1810 ble den avviklet.

&nbsp

Det som igjen åpnet for Wedels planer, var valget av ny svensk tronfølger etter prins Christian Augusts uventede død i mai 1810. Et aktuelt navn var prinsens bror, hertug Frederik Christian. Wedel argumenterte sterkt mot hertugens kandidatur overfor von Platen, og det skulle vise seg at valget av marskalk Bernadotte til tronfølger var svært gunstig sett fra Wedels eget synspunkt. Den nye kronprinsen ble informert om det wedelske parti i Norge og var lydhør overfor den «Adlersparreske linje» i utenrikspolitikken, som i stor grad sammenfalt med Wedels: frivillig norsk tilslutning til Sverige etter tilbud om fred og konstitusjonelle innrømmelser. I siste instans var det denne linjen som kom til å seire 1814. Men veien dit ble langt mer komplisert enn Wedel hadde tenkt seg.

&nbsp

Forbindelsene mellom svenske agenter og Wedels krets fortsatte med mindre avbrudd, og 1811 ble Wedel kalt til København for å stå til ansvar. I mangel av konkrete bevis mot Wedel engasjerte Frederik 6 ham isteden i diskusjonen om et norsk universitet, og han bidrog sterkt til kongens godkjenning av universitetsprosjektet. Wedels interesse for unionsplanene synes på denne tid å ha svalnet noe. 1811 overtok han også formelt styringen av Jarlsberg grevskap, og mars 1813 fikk han avskjed fra embetene som amtmann i Buskerud og fungerende amtmann i Larvik.

&nbsp

Men Russlands og Storbritannias støtte til Karl Johans planer om erobring av Norge og gjenopptakelsen av den britiske blokaden hadde gitt støtet til ny unionsaktivisme, og april 1813 holdt Wedel nye hemmelige møter med svenske agenter på Bogstad og Bærums Verk. Han aksepterte nå at svenske tropper gikk inn i Norge før en norsk oppstand og nærmet seg dermed den “Engeströmske linje”, som gikk ut på å tvinge frem avståelse av Norge med militærmakt. Til gjengjeld krevde han nasjonalrepresentasjon, egen bank og økonomiske fordeler. Dette standpunkt lå også til grunn for hans opptreden etter Kielfreden.

&nbsp

Hvorfor Wedel skiftet taktikk, er uklart. Svenske agenter kunne i nødsåret 1813 berette om økende misnøye og svenskvennlige stemninger. Antakelig anså han det som urealistisk å reise et landsomfattende opprør for en union med Sverige, og enda mer urealistisk skulle dette bli da Christian Frederik kom til Norge som stattholder i mai og straks vant popularitet. Karl Johan var dessuten vunnet for den “Engeströmske linje”. Det var hans raske og seierrike felttog mot Danmark høsten 1813 som avgjorde Norges skjebne.

&nbsp

Men nettopp da det kunne se ut som Wedel endelig ville lykkes, hadde han stilt seg selv på sidelinjen. I de avgjørende ukene fra desember 1813 til februar 1814 behersket Christian Frederik den hjemlige arena og kunne utfolde sine planer uten forstyrrelser fra Wedel, som i november 1813 var reist til Danmark for å sikre kornforsyninger. Tilbake til Norge kom han ikke før mars 1814, da valgene til Riksforsamlingen var i full gang. At isgangen i Skagerrak forsinket ham forklarer neppe alt; på veien tilbake til hjemlandet tok han seg tid til å besøke grev Essen, nyutnevnt generalguvernør i Norge. Kanskje skyldtes passiviteten i disse ukeneen undervurdering av Christian Frederiks lederevner, samt et snev av samme fatalisme som hadde ledet ham til skifte av taktikk 1813.

&nbsp

Wedel ble uten problemer valgt til Riksforsamlingen på Eidsvoll som representant for sitt grevskap. På Eidsvoll kom han med i konstitusjonskomiteen, men opptrådte ellers til manges forbauselse forsiktig og ofte lakonisk; blant unionstilhengerne varSeverin Løvenskiold og Nicolai Wergeland atskillig mer pågående. Så var da heller ikke oppstanden 1814 etter Wedels hjerte eller politiske linje, og på Eidsvoll satte han seg fore å gjøre skaden minst mulig foran det uunngåelige oppgjøret med Sverige. Han var klar over at unionstilhengerne ville tape de fleste avstemninger, og selv da forslaget om å nedsette en utenrikskomité delte forsamlingen ito med stemmetallet 55–55, lot han seieren glippe ved å insistere på at presidenten Hegermann fikk bruke sin dobbeltstemme så forslaget falt.

&nbsp

Det er sagt at Wedel under Riksforsamlingen ikke “våget å vinne”. Saken er vel heller at seier eller nederlag i denne sammenheng ikke var avgjørende for ham. De sentrale spørsmål om nasjonens skjebne ble bestemt andre steder, og i Riksforsamlingen så Wedel på seg selv som fornuftens talsmann mot de mest overspente utopier. Han talte mot verneplikten, mot Eidsvollsgarantien og mot å nekte jøder og jesuitter adgang til riket, og han reserverte seg formelt ved kongevalget 17. mai. Siden betraktet han alltid begivenhetene på Eidsvoll med en viss bitterhet. De minnet ham mest om tomt skryteri.

&nbsp

Sommeren 1814 forholdt Wedel seg avventende, men han la frem sitt syn i private samtaler med stormaktenes utsendinger til Norge. Hans øyeblikk kom under det ekstraordinære Storting om høsten, der han møtte for Jarlsberg grevskap. Her holdt han tungtveiende innlegg for unionsløsningen, og han ledet selv deputasjonen som meddelte Stortingets valg av konge til Karl Johan. I den nye regjering ble Wedel statsråd for 5. departement for finans, handel og toll (fra 1818 kalt Finansdepartementet) med hovedansvaret for gjenoppbyggingen av landets økonomi. Unionslinjen hadde seiret, men ikke helt etter Wedels plan. Grunnloven ble aldri i samsvar med hans ønske om faste unionelle pålegg, og både kongen og den lovgivende forsamling hadde i hans øyne fått for stor makt.

&nbsp

Første nasjonale mål for Wedel var en rask sanering av den gamle seddelmasse, dannelsen av et solid sølvfond i en ny seddelbank og opprettelsen av en stabil pengeenhet i spesidaleren. Med sin sterkt deflatoriske finanspolitikk kom han i konflikt med deler av næringslivet og stortingsopposisjonen. En tvungen sølvskatt ble innført, men med mange modifikasjoner, og Wedel måtte finne seg i at Stortinget valgte en mer forsiktig deflasjonslinje og flere ganger utsatte sedlenes innløsning til pari kurs. Endelig ble han 1821 stilt for riksrett for å ha forvoldt staten tap gjennom vekselomsetning og salg av statlige forråd til utlandet, men han ble frifunnet 1822.

&nbsp

Stridighetene med Stortinget gjorde Wedel lei av sin ministergjerning, og dertil kom uenigheter med kongen 1821 om gjeldsoppgjøret med Danmark. Han søkte avskjed, men fikk ikke lov til å gå av som statsråd før oktober 1822. Deretter møtte han på Stortinget både 1824, 1827–28 og 1830, og i flere perioder satt han som president. Som medlem av konstitusjonskomiteen 1824 var han med på avvisningen av Karl Johans grunnlovsforslag, men i bevilgningssaker opptrådte han alltid kongevennlig. Ved valget 1832 ble han imidlertid offer for den nye bondeagitasjon ogble ikke valgt inn på Stortinget.

&nbsp

Wedels økonomiske politikk har vært karakterisert som pragmatisk liberalisme, men den var neppe fundert i liberalistisk teori, selv om han gav sin støtte til tollfritak for jernprodukter i Mellomriksloven og salg av Kongsberg Sølvverk til private. Han stod mer i gjeld til den tenkemåte som preget eneveldets opplyste periode, der næringsfrihet ble ansett som et middel, ikke et mål i seg selv. Statsøkonomien krevde politisk tilrettelegging, og Wedels finansstyre etter 1814 hadde gitt den nye staten et mer stabilt økonomisk grunnlag, men var lite gunstig for eksportorienterte næringer og forlenget kanskje krisen i 1820-årene. Wedel kunne også gå inn for nye proteksjonistiske tiltak, som tollforhøyelsene 1827 og økt korntoll 1830, og han varmotstander av senket statsskatt.

&nbsp

Nok en gang ble Wedel kalt til nasjonal innsats da han 1836 ble hentet til det ledige stattholderembetet. Opposisjonen var skeptisk, men den nye stattholderen viste seg snart som en reell forsoner mellom kongen, statsminister Løvenskiold og Stortinget. Overfor Karl Johan nølte han aldri med å utlevere sine landsmenns politiske og private unoter, og han klarte å overtale kongen til å gi nordmennene symbolske nasjonale innrømmelser.

&nbsp

Ved Peder Ankers død 1824 arvet Wedel Bogstad, Bærum og Vækerø. I 1830-årene var hans navn knyttet til «greveball» og belevne selskaper hvor private og politiske allianser ble skapt, og festivitasen nådde et høydepunkt i stattholderperioden. Han ble også mentor for en krets av unge intellektuelle, kjent som intelligensen eller «troppen». Som prokansler ved universitetet fra 1828 besørget han universitetsstillinger til P. A. Munch, A. M. Schweigaard og J. S. Welhaven, og han subsidierte oppstarten av kretsens nye dagsavis 1836, Den Constitutionelle. Wedels protesjeer kom til å dominere embetsmannsstaten de neste tiår og gi den en moderne utforming i tråd med hans ideal om effektivt, ubyråkratisk og målbevisst statsstyre.

&nbsp

Med svekket helse reiste Wedel vinteren 1840 til en kuranstalt i Wiesbaden. Da han døde der i august, gav selv en gammel motstander som Henrik Wergeland ham sin anerkjennelse i minnediktet «Egebladene». Kisten ble siden ført hjem til Norge på marinefartøyet Nordkap og i november bisatt i familiens gravkapell ved Sem kirke.

&nbsp

Wedel ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen 1809 og fikk kommandørkorset 1812. Han ble 1815 utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden og 1818 til skattmester ved ordenskanselliet. 1825 ble han ridder av Serafimerorden, og samme år mottok han Borgerdådsmedaljen i gull. Da et vakkert minnesmerke (reist på Karl Johans initiativ) ble avduket på Bygdøy av stattholder Løvenskiold 1845, karakteriserte han vennen slik: «Som Statsmand var Du ligesaa omfattende i Din Tankefylde som kraftfuld og ufordærvet i at gjennemføre det Tænkte.»

&nbsp

Herman Wedel Jarlsberg tilhørte den urbane europeiske opplysning, fjernt fra det norske bondesamfunnets kjerneverdier. Han kunne som sin far ha passet som internasjonal diplomat, men som livsoppgave valgte han seg noe mer romantisk: den vanskelige økonomiske, politiske og intellektuelle reformering av et fattigslig fedreland. Valget gav ham både gleder og skuffelser, men gjorde ham til en av de viktigste arkitekter for det moderne Norge.

&nbsp

Note:

Da svigerfaren Peder Anker døde i 1824 gjensto veien videre fra Maridalen til Hakedals Verk. Grev Herman Wedel Jarlsberg, fullførte den siste etappen, som etter ham fikk navnet Greveveien. I de første årene ble Greveveien hovedsakelig brukt til transport av malm og jern, men da jernverkene ble nedlagt overtok plankekjørerne. De kjørte trelast fra Hakadal til Vækerø. Mot slutten av 1800-tallet stilnet trafikken, men Greveveien er fremdeles i bruk som del av Løvenskiold-Vækerøs nett av skogsbilveier.

Herman overtok Bogstad i 1824.
Note:

Do not merge this one with his brother Johan Casper Herman born 1779 in France.

&nbsp

Johann Casper Herman was unknown and are most likely a brother that died young and before his brother was born.

&nbsp

Source:

&nbsp

http://www.geni.com/documents/view/6000000010683435566?doc_id=6000000010678391215
Note:

Johann Caspar Herman born 1778 was most likely his brother that died before he was born.

&nbsp

http://en.wikipedia.org/wiki/Johan_Caspar_Herman_Wedel-Jarlsberg

&nbsp

http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg

&nbsp

Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier i Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden i Tyskland) var en norsk politiker og adelsmann. Han var lensgreve til Jarlsberg ved Tønsberg.

&nbsp

Han ble født som nesteldste sønn av Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748–1811), greve til Jarlsberg og dansk-norsk diplomat, og Catharina Storm (1756–1802). Foreldrene ble separert i 1797.

&nbsp

Som diplomatsønn tilbrakte Wedel lite av oppveksten i Norge. Han studerte jus, statsvitenskap og filologi i København, og tok juridisk embetseksamen der i 1801. De påfølgende årene hadde han flere embeter på finanssiden i den dansk-norske statsadministrasjonen.

&nbsp

I 1806 ble Wedel utnevnt til amtmann i Buskerud, et embete han hadde fram til 1813. I 1807 giftet han seg med Karen Anker, datter av godseier Peder Anker på Bogstad. Da Danmark-Norge kom i krig både med Sverige og Storbritannia, ble forbindelsen mellom tvillingrikene brutt, og forsyningssituasjonen i Norge ble prekær. Wedel fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene til Norge og foretok i den forbindelse flere farefulle reiser til Danmark. I 1808 ble han medlem av den norske regjeringskommisjonen under ledelse av prins Christian August.

&nbsp

Wedel mislikte Norges underordnete stilling i unionen med Danmark og arbeidet for en tilnærming til Sverige. Etter at den svenske adelen hadde avsatt Gustav IV Adolf i 1809, hadde han utstrakt hemmelig kontakt med Sverige om en mulig norsk-svensk union. I utgangspunktet ønsket han en nordisk union under den dansk-norske kongen, men fikk ikke støtte for dette hos kong Frederik VI. Da prins Christian August ble valgt til svensk tronfølger under navnet Carl August, sluttet Wedel seg til planene om en forening med Sverige under den fremtidige kongen, som var meget vel ansett i begge land. Men Carl Augusts uventede død i 1810 gjorde planen urealistisk.

&nbsp

I 1809 tok han initiativet til å stifte Selskabet for Norges Vel sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz. Etter farens død i 1811 arvet han grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg. Under krigen mot Sverige dannet og ledet han et eget frikorps. Da kong Frederik VI ved freden i Kiel i 1814 avsto Norge til kongen av Sverige, gikk han som medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll betinget inn foren forening med Sverige, og ble leder for unionspartiet i forsamlingen.

&nbsp

I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån tatt opp i Berlin hos bankhuset Gebrüder Benecke, men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods. I 1824 ble greven eier av jernverkene etter Peder Anker, som da besto av Bærums Verk, Fossum, Maridalen, Hakadals Verk og Moss jernverk. Ved hans død i 1840 ble driften av jernverkene overtatt av sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg.

&nbsp

Senere ble Herman Wedel Jarlsberg innvalgt på Stortinget fra 1824 til 1830, og var Stortingets president 1824, 1827, 1828 og 1830. Han var finansminister fra 1822, og ble i 1836 utnevnt til stattholder i Norge med fullmakt som visekonge.

&nbsp

I 1845 ble det avduket et monument over Wedel-Jarlsberg på Dronningberget på Bygdøy i Oslo (restaurert i 2007), og i 1852 ble Grev Wedels plass i Kvadraturen i Oslo oppkalt etter ham.

&nbsp

----------------

&nbsp

Title Greve

&nbsp

Birth 21 Sep 1779 Montpellier in France

&nbsp

Gender Male

&nbsp

Profession / Erhverv Statholder i Norge

&nbsp

Died 27 Aug 1840 Weisbaden

&nbsp

Last Modified 26 Jan 2009

&nbsp

&nbsp

&nbsp

Father Frederik Anton Wedel-Jarlsberg, b. 26 Jun 1748, Jarlsberg Gods , d. 17 Apr 1811, Wien in Austria

&nbsp

Mother Cathrine Storm, b. 25 Nov 1756, d. 12 Apr 1802

&nbsp

Married 1772

&nbsp

&nbsp

&nbsp

Family Karen Christiane Andrea Anker, b. 22 Nov 1789, Kristiania , d. 19 Jun 1849, Bogstad

&nbsp

Married 1807

&nbsp

Children

&nbsp

> 1. Peder Anker Wedel-Jarlsberg, b. 08 May1809, Kristiania , d. 23 Jun 1893, Jarlsberg Gods

&nbsp

> 2. Harald Wedel-Jarlsberg, b. 10 Feb 1811, d. 04 Jan 1897, Kristiania

&nbsp

> 3. Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg, b. 15 Dec 1826, Bogstad , d. 01 Jan 1840, Kristiania

&nbsp

Kilde: http://skeel.info/getperson.php?personID=I14052&tree=ks


Sources

  • WikiTree profile Wedel-Jarlsberg-11 created through the import of famstieger.GED on Nov 27, 2011 by Paul Stieger. See the Changes page for the details of edits by Paul and others.
  • Source: S183 Record ID Number: MH:S183 User ID: CEDFC754-6BD6-45E1-A55D-99150CBCDD01 Author: Thorsten Fogelberg Title: Fogelberg Web Site Text: MyHeritage.com Familienstammbaum  CONT Familienseite: Fogelberg Web Site CONT Familienstammbaum: Fogelberg Page: Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg Event: Smart Matching Role: 2000354 Data: Date: 15 NOV 2011 Text: Durch Bestätigen eines Smart Match hinzugefügt Quality or Certainty of Data: 3
  • Source: S94 Record ID Number: MH:S94 User ID: 6FC31501-43B8-4758-ADD5-F563F27506C0 Author: Elisabeth Hermans Title: Hermans slekttre Web Site Text: MyHeritage.com Familienstammbaum  CONT Familienseite: Hermans slekttre Web Site CONT Familienstammbaum: Elisabeth Hermans slektstre Page: [Privat] Event: Smart Matching Role: 1015239 Data: Date: 15 NOV 2011 Text: Durch Bestätigen eines Smart Match hinzugefügt Quality or Certainty of Data: 3
  • WikiTree profile Wedel-Jarlsberg-19 created through the import of b7d6g7_477630e4ban465d0gt827d.ged on Nov 28, 2012 by Gitte Christensen. See the Changes page for the details of edits by Gitte and others.




More Genealogy Tools



Sponsored Search




Search
Searching for someone else?
First: Last:

DNA
No known carriers of Johan Caspar Herman's Y-chromosome or his mother's mitochondrial DNA have taken yDNA or mtDNA tests and no close relatives have taken a 23andMe, AncestryDNA, or Family Tree DNA "Family Finder" test.

Have you taken a DNA test for genealogy? If so, login to add it. If not, see our friends at Ancestry DNA.



Collaboration

On 6 Nov 2016 at 18:07 GMT Esmé (Pieterse) van der Westhuizen wrote:

Wedel-Jarlsberg-19 and Wedel-Jarlsberg-11 appear to represent the same person because: Same parents



Johan Caspar Herman is 30 degrees from Rosa Parks, 25 degrees from Anne Tichborne and 9 degrees from Victoria of the United Kingdom of Great Britain and Ireland on our single family tree. Login to find your connection.

W  >  Wedel-Jarlsberg  >  Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg